Idiotisk å streve med noe som egentlig tvinger kompleksiteten i praksisene inn i for enkle og forenklede fremstillinger og diskusjoner! Det strider jo imot det jeg vil forsøke å si: at prakssiene er komplekse, motsetningsfylte og ikke til å begripe!
Jeg trodde jeg visste hva 4. artikkel skulle handle om: stillhet/lavmælte uttrykk. Men så viser det seg at det egentlig ikke er noen sak eller problemstilling!!! Jeg mener, hva gir du meg? Selvsagt ser jeg det nå: stillhet er i seg selv ingen problemstilling...ikke noe jeg lurer på der, liksom! Men for meg var jo stillhet som tema fyllt av mange problemstillinger, nyanser og motsetninger. Implisitt, med andre ord.
Jeg trodde jeg visste hva 4. artikkel skulle handle om: stillhet/lavmælte uttrykk. Men så viser det seg at det egentlig ikke er noen sak eller problemstilling!!! Jeg mener, hva gir du meg? Selvsagt ser jeg det nå: stillhet er i seg selv ingen problemstilling...ikke noe jeg lurer på der, liksom! Men for meg var jo stillhet som tema fyllt av mange problemstillinger, nyanser og motsetninger. Implisitt, med andre ord.
LARS LERIN: "DET SISTA LJUSET"
Dermed må jeg grave litt dypere i tenkningen: hva er det jeg vil bevege ved å skrive om stillhet? På hvilken måte kan min tenkning om stillhet bety noe for praksise/tenkning?
Som jeg skrev i forrige innlegg, tror jeg det handler om det jeg oppfatter om den illusoriske ideen om pedagogisk kontroll. Skal bruke tre konstruerte klipp fra mitt phd-materiale som et analytisk utgangspunkt for diskusjonen:
1. en uttalelse om at barna kan gjøre akkurat det de vil
2. aktiv-passiv-dikotomien, slik den fremkommer i samtaler med studenter/ped.ledere
3. voksnes/pedagogers behov for anerkjennelse fra barna
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar