Skriver om at stillheten/ de små bevegelsene virker veldig sterkt kanskje nettopp fordi de ikke tilbyr noe synlig. Det som ikke er synlig er også vanskelig å kontrollere, for hvordan skal du forholde deg til det du ikke ser og ikke vet; hvor skal du sette inn tiltakene? Koblingen mellom transparens og kontroll kan være en inngang til å diskutere nødvendigheten av transparens for å kunne kontrollere. Kanskje er det sånn at uten transparens har ideen om kontroll mistet sin kraft? Det det ugjennomtrengelige/usynlige/ikke-transparente åpner for. er imidlertid fantasien, eksperimenteringer og noe som kan: ´take us on strange adventures, far afield from ourselves´, som Deleuze sier. Og det er jo ikke så verst det heller, selv om en slik tilnærming til pedagogikken ikke går langs de ny-liberale logikker vi ser i fagens vestlige utdanningspolitikk.
Lars Lerin
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar