medvirkningsprosjekt

kommisjonens innstilling

2012-01-09T10:55:00.001-08:00

skal etter planen være klar fredag 13.01

Veeeenter

2011-12-11T11:36:00.000-08:00

på bedømmelsen av avhandlingen fra kommisjonen. Hver dag er like ulidelig spennende.

avhandlingsteksten er sendt.

2011-03-16T11:43:00.000-07:00

Tittelen ble

Forstyrrelser av den pedagogiske orden
En re-tenkning av medvirkning i møter mellom småbarnspedagogiske praksiser, filosofiske begreper og billedkunst

Venter på at kommisjonen blir klar....

har begynt å tvile på tittelen

2010-12-26T10:12:00.000-08:00

på avhandlingen! Hvilke begreper skal med i tittelen:
- medvirkning?
- sammensetninger av begjær?
- forstyrrelser av den politiske, pedagogiske og vitenskapelige ´orden´?
- lekkasjer i politiske, pedagogiske og vitenskapelige systemer?'

lenge siden

2010-12-20T08:54:00.000-08:00

men siste artikkel er nå straks ferdig, etter omfattende omskrivinger. 2 positive, men kritiske refereeuttalelser pluss redaktørenes kritiske support har ført den dit den er nå.
Kappeteksten er sendt til veileder, så det er bare å vente på kommentarene derfra.
Siste artikkel er ennå ikke tilbake fra refereene, har etterlyst det, men det tar sin tid. da er det vel jul da, kanskje?

siste artikkel er sendt!

2010-10-27T13:40:00.000-07:00

"Medvirkning i et immanent perspektiv: sykkel til begjær!"
Og da står kappa igjen. Akkurat nå er det som jeg ikke har mer å melde på et vis. Kjeder meg når jeg skal skrive om konteksten mitt arbeid springer ut fra. Finner liksom ikke noe godt grep på det og bare stanger og stanger..... Skriveprosesser er jammen ikke bare enkelt!
Får begynne med å rydde i teorikapitlet, kanskje det flyter litt lettere

artikkelen sendes til Conteporary Issues in Early Childhood

2010-10-07T12:21:00.000-07:00

imorgen! Nå er den straks ferdig, den siste sjekken tas imorgen. Veileder skrev at det var bra nå. Kjennes ut som en kraftanstrengelse å skrive en sånn artikkel på engelsk. Den siste artikkelen er og snart ferdig til å sendes til forlag og redaktør. Så må den sikkert gjennomgå store forandringer den også. I mellomtiden er det kappa som skal konstrueres, siste kraftanstrengelse....

jeg venter på tilbakemelding

2010-09-28T12:33:00.000-07:00

på artikkelen som jeg sendte til veileder.

I mellomtiden skriver jeg på artikkel som er ment for medvirkningsprosjektets sluttantologi. Foreløpig tittel er: Å bli fanget i nye tilblivelser: medvirkningens materielle elementer . Skriver om materialitet og det virtuelle som omslutter den. Og hvordan barn og gjenstander nesten ser ut til å smelte sammen.

artikkelen er sendt for 2. gang

2010-09-21T14:17:00.000-07:00

disposisjonen som jeg trodde var på plass

2010-09-09T08:20:00.000-07:00

...ble nok en gang endret! Nå ser den sånn ut:
1. Introduksjon, med henvisning til
    - dagens utdanningspolitikks dreining mot økt kontroll
    - The epistemology of the eye/ inhabited voice
2. "Night and day", med lys/mørke som utgangspunkt for en diskusjon om "the epistemology of the eye" og
    troen på at det vi ser/hører er det hele
3. Pulling the idea/l of control in immanent directions by introducing a-personal assemblages: an assemblage
   of control" and an "assemblage of silence.
4. Productions of destability and collapse

5. Pulling pedagogy into uncertain terrains: ethical considerations

Fikk på plass

2010-09-03T12:30:00.000-07:00

en slags disposisjon på artiklen idag.:

1. kort presentasjon av en bit av materialet
2. en forberedende intro til Deleuse sin immanensfilosofi
3. å sette begreper fra Deleuze sammen med materialet og med maleriet Natt og dag, for å skape
en diskusjon om pedagogisk kontroll som nyliberalistisk ide(al)
4. en diskusjon om de etiske implikasjoner ved å flytte tenkingen om kontroll over til flytende og a-personlige terreng sett i forhold til barns medvirkning
Rart å endre så mye på en tekst; man blir liksom sittende fast i det som allerede er skrevet. Og dét hjelper ikke akkurat på endringsprosessen.

nå da!

2010-09-01T08:22:00.000-07:00

Skriver om at stillheten/ de små bevegelsene virker veldig sterkt kanskje nettopp fordi de ikke tilbyr noe synlig. Det som ikke er synlig er også vanskelig å kontrollere, for hvordan skal du forholde deg til det du ikke ser og ikke vet; hvor skal du sette inn tiltakene? Koblingen mellom transparens og kontroll kan være en inngang til å diskutere nødvendigheten av transparens for å kunne kontrollere. Kanskje er det sånn at uten transparens har ideen om kontroll mistet sin kraft? Det det ugjennomtrengelige/usynlige/ikke-transparente åpner for. er imidlertid fantasien, eksperimenteringer og noe som kan: ´take us on strange adventures, far afield from ourselves´, som Deleuze sier. Og det er jo ikke så verst det heller, selv om en slik tilnærming til pedagogikken ikke går langs de ny-liberale logikker vi ser i fagens vestlige utdanningspolitikk.

Lars Lerin

Om å skrive fokusert

2010-08-29T11:54:00.000-07:00

..og om én ting ad gangen: DET ER KJEMPEVANSKELIG!

Idiotisk å streve med noe som egentlig tvinger kompleksiteten i praksisene inn i for enkle og forenklede fremstillinger og diskusjoner! Det strider jo imot det jeg vil forsøke å si: at prakssiene er komplekse, motsetningsfylte og ikke til å begripe!
Jeg trodde jeg visste hva 4. artikkel skulle handle om: stillhet/lavmælte uttrykk. Men så viser det seg at det egentlig ikke er noen sak eller problemstilling!!! Jeg mener, hva gir du meg? Selvsagt ser jeg det nå: stillhet er i seg selv ingen problemstilling...ikke noe jeg lurer på der, liksom! Men for meg var jo stillhet som tema fyllt av mange problemstillinger, nyanser og motsetninger. Implisitt, med andre ord.

LARS LERIN: "DET SISTA LJUSET"

Dermed må jeg grave litt dypere i tenkningen: hva er det jeg vil bevege ved å skrive om stillhet? På hvilken måte kan min tenkning om stillhet bety noe for praksise/tenkning?

Som jeg skrev i forrige innlegg, tror jeg det handler om det jeg oppfatter om den illusoriske ideen om pedagogisk kontroll. Skal bruke tre konstruerte klipp fra mitt phd-materiale som et analytisk utgangspunkt for diskusjonen:

1. en uttalelse om at barna kan gjøre akkurat det de vil
2. aktiv-passiv-dikotomien, slik den fremkommer i samtaler med studenter/ped.ledere
3. voksnes/pedagogers behov for anerkjennelse fra barna

respons på artikkel 4

2010-08-27T13:50:00.000-07:00

Veileders respons førte til en følelse av at dette går ALDRI! Sånn er det hver gang jeg får respons på tekstene mine: jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å imøtekomme det som kreves av meg. Men etter et par dager med mer administrativt arbeid med teksten (inkl. opplæring i Ref.works: referansesystem) er jeg faktisk i gang med å klargjøre artikkelens fokus. Tror det handler om å utfordre forestillingen om at pedagoger har kontroll og at denne kontrollen er transparent og nøytral... Så ny tittel er: Re-thinking the idea of control in pedagogical practices.

Parallell jobbing

2010-08-25T09:56:00.000-07:00

Nå jobber jeg samtidig med 5. artikkel og den sammenbindende teksten. I ogmed at jeg ennå ikke er ferdig med den 5. artikkelen, kan jeg endelig prøve å se hvordan den kan være med å aktualisere medvirknignsdiskusjonen i avhandlingen. Veien om Deleuze og Guattari har beveget meg litt bort fra hjemlig diskusjon om de yngste barnas medvirkning.

(Tim Walker)

Endelig kjennes det som jeg kan komme ut i den andre enden og ha noe på hjertet som angår denne diskusjonen. Absolutt en god følelse!

...enda en artikkel?

2010-08-23T07:21:00.000-07:00

Under arbeidet med kappa blir jeg enda mer klar over at mye av materialet mitt ikke blir behandlet i artiklene. Og det er vel sånn det må bli, tenker jeg, når man ikke skriver en monografi.

Samtidig hadde det vært fint å skrive litt om de sammensetningene av begjær som så tydelig bærer det materielle i seg, fordi jeg synes det er veldig interessant.

Derfor har jeg begynt på enda en tekst, som kanskje kan bli en del av en sluttantologien som Medvirkningsprosjektet arbeider med. Jeg prøver i hvert fall...Foreløpig gir ikke tittelen meg altfor mye hjertebank: Forstyrrelser av den pedagogiske orden: materielle intensiteter. (Skulle jeg fant noe som svingte litt mer...

I alle fall: jeg prøver å bruke tre konstruerte kutt som innganger til en diskusjon om hvordan de yngste barnas medvirkning kan ses i lys av a-personlige sammensetninger av begjær. Det kan være en måte å koble medvirkning på arbeidet igjen, og en overgang til den avsluttende diskusjonen i kappa.

ny artikkel sendt!

2010-08-18T11:02:00.000-07:00

Her om dagen sendte jeg min 4. artikkel til biveilederen min, for at hun skal gi tilbakemeldinger på engelsken og på innholdet. Spent på hennes kommentarer! Den foreløpige tittel er: Close enough to touch, but careful if you try: the folding and unfolding of low-voiced intensities in pedagogical practices.
Hvis tilbakemeldingene er oppmuntrende, sender jeg den til Contemporary Issues in Early Childhood.

Hvis ikke, må jeg bare jobbe videre med den...hmmmm....

Aud Marit Skarrebo Holmen

Ellers jobber jeg med "kappa" og fikk litt grep på hva det er jeg har jobbet med i tre år!!! Og hensikten med hele prosjektet. Merkelig hvordan tingene legger seg baklengs, på en måte. Men jeg begynner å få tro på at det kan bli en sammenhengende avhandling nå!

Aud Marit Skarrebo Holmen¨s bilder kobler seg fint på arbeidets svingninger

jobber på

2010-07-14T12:07:00.000-07:00

Det blir litt mindre konsentrert skriving nå i sommerjuli, men noen setninger blir det da, og jeg kjenner en stor glede når tankene flyr og skrivingen flyter. Artikkelen tar utgangspunkt i et immanent subjekt, inspirert av B. Davies sin artikkel i Reconceptualizing Educational Research Methodology

Nå holder jeg på med den eksperimentelle analysen og befinner meg i sirkulære bevegelser (Lenz Yaguchi, 2010), som jeg har delt inn i fire deler (uferdig, men noe a la dette, det skal omskrives slik at det separate subjektet ikke blir sentrum for diskusjonene):

1. diskusjoner om hva stillhet kan inneholde. stillhet som noe mer enn ingenting.

2. "her kan dere gjøre hva dere vil!" (og så viser det seg at det barna gjør likevel ikke aksepteres)

3. dikotomien anktiv-passiv

4. søken etter anerkjennelse fra barna. Kontroll

Det begynner å likne et liv dette her!!!!

den fjerde artikkelen

2010-07-04T12:43:00.000-07:00

er på vei! Jeg er ikke på langt nær ferdig, men tenker at dette SKAL jeg klare! Arbeidstittel er To be caught in a becoming: actualizations of low-voiced intensities and speeds
Med utgangspunkt i 2 episoder (kontruerte kutt) fra feltarbeidet mitt og bildet Natt og dag av Lars Elling prøver jeg å utvide tenkningen om Assemblages of desire.

My forth article is on its way. Not that it is finished, but I think I WILL manage! Working title is: To be caught in a becoming: actualizations of low-voiced intensities and speeds

2 episodes from my field work and the painting Night and day by Lars Elling will help me to expand the thinking possibilities on assemblages of desire

metodologiartikkelen

2010-06-19T08:43:00.000-07:00

er nå publisert!
I det nye tidsskriftet Reconceptualizing educational research methodology

Ny tittel på prosjektet:

2010-05-11T12:19:00.000-07:00

ammensetninger av desire/begjær i småbarnspedagogiske praksiser: inspirasjoner fra Deleuze og Guattari

Har ikke bestemt meg for om jeg skal oversette desire med begjær, siden begjærpå norsk har seksuelle konnotasjoner. Kanskje jeg skal oversette det med noe annet (men hva?) eller kanskje jeg rett og slett skal la det stå slik som over.

Materielle transformasjoner

2010-05-11T11:55:00.000-07:00

er den foreløpige tittelen på det kapitlet i avhandlingen som tar for seg endel av empirien som ikke behandles i artiklene. Her tar jeg for meg fire praksisfortellinger og lar dem møte begrepene ´sammensetninger av desire/begjær´ og ´Body without Organ´:
For Deleuze og Guattari har eller uttrykker en hver reell kropp et sett av karakteristika, vaner, bevegelser osv. Samtidig har den reelle kroppen også en virtuell dimensjon, et stort lager av potensielle karakteristika, forbindelser, bevegelser og vaner. Dette lageret av potensialer kaller Deleuze og Guattari for Kropp uten Organer eller Body without Organ.
I den første sammensetningen av desire/begjær har bilen Lynet Mac Queen en stor plass:

sluttseminaret

2010-05-07T11:34:00.000-07:00

Gikk ok. ingen røde lamper i alle fall. Det positive er at de sier jeg skriver overbevisende, at jeg er kreativ (hater egentlig den betegnelsen, fordi den ofte kobles til noe useriøst, som om det dreier seg om et slags pauseinnslag) og selvstendig! Ikke verst! Innsigelsene gikk på at det er noe uforløst i teksten (kanskje ikke så rart når jeg har 8 mnd. igjen?) empirien er for lite synlig foreløpig (har ikke kommet til det kapitlet ennå!), at jeg må koble meg opp til barnsomssosiologien ved Noseb (ja, det må jeg nok!) med masse mer. Potensialene er bl.a. å prøve om jeg kan kombinere begrepet medvirkning og Deleuze (er litt usikker på hvor sentralt begrepet medvirkning blir her). osv, osv....
Nok arbeid gjenstår!

sluttseminar

2010-04-13T12:42:00.000-07:00

Maleri: Lars Elling

Imorgen er det skuttseminar! jeg grugleder meg...ikke godt å si hva slags kommentarer jeg får.
Har forberedt meg ved å finne ut hvilke begreper fra Deleuze jeg skal la strømme gjenom avhandlingen: (i tillegg til Deleuze sin ontologi, som fokuserer tilblivelser, linjer osv):
immanens, desire, assemblages og fluktlinjer
skal prøve å se hva som skjer dersom disse begrepene settes i arbeid med materialet, artiklene og metodologien..

metodologikapittel

2010-03-18T02:24:00.000-07:00

Nå er det kappa som gjelder....skal ha sluttseminar 14. april, og må få skrevet så mye som mulig før den tid.

Metodologikapitlet er tungt å skrive, siden jeg har publisert metodologiartikkelen (kommer i april..). Men jeg holder på å argumentere for at det akaemiske kravet om validitet og reliabilitet faller i møte med Deleuze sin ontolgi og eksperimenterende empirisme...

barnehagepolitikken

2010-03-16T14:06:00.000-07:00

tar mye av min tid om dagen. Det foregår mye som provoserer. Kartleggingspolitikken bare ruller videre...Idag har jeg sendt et tilsvar til Arild Stokkan-Grandes innlegg i Rogaland avis: http://www.rogalandsavis.no/meninger/kommentar/article5014358.ece
her er mitt tilsvar:

Frekkhetens nådegave

Stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grandes (AP) retoriske innlegg i Stavanger Aftenblad 10.03.10 om barnehagen som ”nøkkelen til framtidens velferdsstat” krever et spissformulert tilsvar. Innlegget kan nemlig tyde på at dagens barnehagepolitikk bygger på forenklinger, tilfeldigheter, historieløshet og ansvarsfraskrivelse, samtidig som enkelte politikere ser ut til å ha frekkhetens nådegave.

Å gi barnehagen ansvar for å løse samfunnets problemer (drop-out i skole og arbeidsliv, pluss samfunnets manglende inkludering) kan virke forlokkende, men bygger på forenklede forestillinger og fratar skolen og samfunnet ansvar. Menneskelige og samfunnsmessige relasjoner er dessverre og heldigvis mer komplekse og sammensatte enn at løsningen finnes i barnehagen alene.

Dersom landets forsvarspolitikk bygger på liknende forenklinger, er det grunn til å være skeptisk.

Å sette i verk omfattende tiltak i barnehagen på bakgrunn av at man ”flere ganger har hørt ansatte i barnehager si at de tidlig så at enkelte barn ville få problemer senere i livet ” vitner om et særdeles tynt grunnlag for utforming av barnehagepolitikken. Skal man bygge en politikk, må man ha et mye bredere grunnlag for strategiene man velger enn at man flere ganger har hørt noen uttale seg.

Dersom utenrikspolitikken vår har tilsvarende løst fundament, er det grunn til å bli skremt.

Å si at det ikke skal bli mer skole i barnehagen når barna skal få mer ”læring gjennom lek” er historieløst. Gjennom årtier har barnehagens ”arvesølv” vært vekten på lek, læring og omsorg som en helhet, der ingen av delene har vært gitt prioritet på bekostning av de andre. I nordiske barnehager har leken hatt en egenverdi, uansett om barn lærer i leken eller ikke. Ett av kjennetegnene ved lek sett på denne måten er at man aldri vet hvor den bærer, den kan ikke planlegges, måles og veies, like lite som barns ”utbytte” av leken kan forhåndsbestilles. ”Læring gjennom lek” er nettopp å dreie barnehagen i skoleretning fordi gjør leken til et middel for læring og det er faktisk noe annet enn å sette pris på leken i seg selv.

Dersom næringspolitikken vår er like historieløs, er det grunn til å bli nedstemt.

Å flytte ansvaret for stortingsflertallets valg om å innføre tilbud om kartlegging av alle treåringer i barnehage over på barnehagene, er ansvarsfraskriving. At mange barnehager, gjennom påtrykk fra eierne og kartleggingsindustrien allerede arbeider med kartleggingsverktøy for å avdekke barns språklige og sosiale kompetanse betyr ikke at myndighetene ikke har et selvstendig valg.

Dersom helse- og omsorgspolitikken er basert på samme oppfatning av hvor ansvaret ligger, er det grunn til å fortvile.

Å proklamere ”Når behov for ekstra oppfølging blir avdekket, må det følges opp umiddelbart.” er frekt. Så lenge ressursene til barn som trenger ekstra hjelp reduseres i mange kommuner, må sentrale politikere slutte å late som om svikten ligger hos førskolelærerne. Det er primært politikerne som svikter disse barna, ikke barnehagene.

Dersom justispolitikken er i nærheten av slik frekkhet, er det grunn til å bli sint.

Barna og barnehagene trenger politikere som er villige til å gå i dialog med barnehagefeltet for å videreutvikle en barnehagetradisjon som faktisk får ros av OECD. Frekkhetens nådegave er heller ikke nødvendigvis et gode dersom man ønsker dialog.

fra silence til stillhet

2010-02-28T11:20:00.000-08:00

Jeg har bestemt meg for å IKKE skrive stillhetsartikkelen på engelsk og er fornøyd med den avgjørelsen. Det er på mange måter lettere å skrive på norsk, selv om mange av begrepene på engelsk er vanskelig å oversette til norsk: Rhizome, affect, plane of immanence osv. Satser på at artikkelen publiseres i en antologi som skal skrives av folk i medvirkningsprosjektet. Metodologiartikkelen er enda ikke formelt godkjent, men etter enda en omskriving håper jeg at en godkjenning nærmer seg

stillhetsartikkelen er påbegynt!

2010-02-13T04:09:00.000-08:00

Har vært 4 dager på Strømstad Spa og skrevet sammen med gode kollegaer. Og nå begynner teksten å ta form. Et lite utsnitt fra Introduction:

(Doris Salcedo)

As such, silence is overcrowded with invitations to speculate within the frame of uncertainty and ambivalence. Yet it is followed by an urge to simplify by pinpointing what the actual silence may re-present. The latter, of course does not pay tribute to the contradictories and dilemmas that silence seem to activate in silence.

artikkelen er sendt på nytt...

2010-01-29T14:28:00.000-08:00

i forgårs...etter ny gjennomskriving. nøkkelord er: immanence, research assemblage, sensation, circular and horizontal movements, Deleuze& Guattari, Massumi, Lenz Taguchi
venter på redaktørenes reaksjon.

referee nr 2

2010-01-15T12:57:00.000-08:00

skriver bl.a.: This is a very interesting article with a great potenitial to reconceptualize ECE research methodology.
Jeg ble kjempeglad for dette, men merker at når jeg skal gjennomarbeide artikkelen på nytt etter refereens kommentarer så tenker jeg at det jammen er mye å gjøre!

Håper jeg klarer det innen 14 dager..... Bildet er laget av Bjørg Thorhallsdottir og heter You are never alone

metodologiartikkelen igjen

2009-12-11T13:07:00.000-08:00

Fått 1 referee-uttalelse, som vender tommelen opp for artikkelen! "I thoroughly enjoyed this article and I believe that the readership of the journal will appreciate a revised version of this article too"

Så da er det bare å gå inn i kommentarene og jobbe videre med de delene som er uklare og/eller dårlig formulert... men først: førjulsåpent verksted til helga

NY artikkel påbegynt

2009-11-23T11:44:00.000-08:00

Etter å ha sendt avgårde metodologiartikkelen, ble det et tomrom, gitt! Fordi jeg har vært engasjert i diskusjonen omkring kartlegging av 3-åringer (bl.a. var jeg med på et dialogmøte med utdanningsminister Kristin Halvorsen 16. 11.09) og fordi min gode kollega Ann Sofi Larsen oppmuntret meg til å prøve å publisere mitt første doktorgradskursessay: Children as the "ultimate Other" er jeg nå igang med en artikkel som kombinerer dekonstruktive lesninger av rammeplanen og andre offentlige dokumenter (St. melding 41 og NOU Rett til læring). Puh! Vet ikke om jeg ennå har klart for meg en logikk som gjør at jeg kan kombinere disse lesningene med Deleuze sitt begrep difference-in-itself. vi får se....

artikkelen videresendes

2009-11-15T08:24:00.000-08:00

til referee! Det betyr i alle fall at redaktørene synes den er interessant nok til å bli vurdert. Så da kan jeg slappe av litt, til jeg får uttalelsene i alle fall

artikklen er sendt!

2009-11-11T12:15:00.000-08:00

Synes dette er nydelige sitater fra Deleuze og Guattari: (2004)
Climate, wind, season, hour are not of another nature than the things, animals, or people that populate them, follow them, sleep and awaken within them (p. 290)

You are longitude and latitude, a set of speeds and slownesses between unformed particles, a set of non-subjectified affects. You have the individuality of a day, a season, a year, a life (regardless of its duration)--a climate, a wind, a fog, a swarm, a pack (regardless of its regularity). p. 289

methodology

2009-11-10T14:14:00.000-08:00

Imorgen sender jeg artikkelen om metodologi til redaktørene i tidsskriftet Reconceptualizing educational research methods! Tittelen på artikkelen er: "The art of/in educational research: assemblages at work".

Abstract:

       This article illuminates research experiences of exploring experimental approaches
       to educational research analysis. Two integral points are discussed: the Deleuzian concept of
       ´assemblage´ plugged into the researcher´s entanglements with research material and the potentials of
       letting artwork interfere in the analysis as an external jolt to thoughts.

2009-11-07T11:56:00.000-08:00

Between things does not designate a localizable relation going from one thing to the other and back again, but a perpendicular direction, a transversal movement that sweeps one and the other away, a stream without beginning or end that undermines its banks and picks up speed in the middle´ ( Deleuze and Guattaru, 2004p. 28, original italics).

relational materialist methodology

2009-11-03T13:43:00.000-08:00

Metodologiartikkelen forandrer seg stadig; nå er the relational materialist perspective blitt sterkere, takket være Karin Hultmann og Hillevi Lenz Taguchis working paper som virkelig inspirerte! Sirkulære og horisontale bevegelser i forhold til analysen er også med.

en måte å "temme" artikler på

2009-10-22T12:04:00.000-07:00

Igår fant jeg ut at jeg kan disiplinere artikkelen jeg holder på med ved å skrive følgende under hver underoverskrift:
Hva er poengene her?
1.
2.
3.
osv.

Så leser jeg det aktuelle avsnittet og noterer i margen et stikkord for hvert "tema" jeg berører. Deretter setter jeg temaene opp i nummerert rekkefølge. De avsnittene eller setningene som ikke passer inn, stryker jeg. Og så prøver jeg å ikke operere med mer enn etpar-tre poeng under hver underoverskrift. Tror dette funker, heldigvis!

Metodologiartikkelen må slankes!

2009-10-20T13:44:00.000-07:00

Alt for mange ord og altfor mange gjentakelser. Det er viktig, men vanskelig å kutte avsnitt på avsnitt. Jeg har faktisk fått gjort det idag. Det gjenstår mye ryddejobb og samtidig er det mye utfylling som skal til. Gleder meg til at jeg kan lese gjennom og prøve å få språket bedte og mer variert. Artikkelen er på engelsk, og det gjør at det er litt vanskeligere for meg å få oversikt over det jeg skriver, slik at det ikke blir så mye gjentakelser...

navnet på prosjektet er i bevegelse

2009-10-15T12:27:00.000-07:00

Etterhvert som prosjektet skrider frem, blir jeg mer og mer usikker på prosjektets tittel. Det er egentlig ikke de yngste barnas muligheter til å skape fluktlinjer jeg er ute etter, men hvordan slike fluktlinjer virker på de voksne. Så en mulig ny tittel er: Perspektiver på de yngste barnas fluktlinjers virkninger på de voksnes tenkning/pedagogiske praksiser

Noen av de fluktlinjene jeg har dvelt ved sammen med ped.ledere og studenter er har sammenheng med:

Stillhet
Materialitet (eks. eiendomsrett, ha med dag, assemblages of desire (MÅ skrive om dette, skjønner jeg!)
Gråt

å posisjonere sin forskning

2009-10-14T13:20:00.000-07:00

Idag tenker jeg at å skrive en vitenskapelig artikkel først og fremst er et detektivarbeid: finne ut hvilke andre som har skrevet om dette, brukt denne metodologien osv.? Etter det jeg kan se, har norsk barnehageforskning hovedsakelig et kvantitativutgangspunkt og er ofte fenomenologisk, beskrivende og fortolkende. Greit nok, for en ung tradisjon, kanskje, men samtidig trenger denne dominerednde forskningsdiskursen å bli utfordret, ikke å repeteres, slik at feltets muligheter utvides. Rart, vil sikkert noen si å snakke om repeterende forskningspraksiser i en så ung disiplin, men jeg tenker at vi trenger mye større variasjon når det gjelder forskningstilnærming og metodologi. Maggie MacLure (2006) argumenterer for forskning som åpner for ´educations occult Other´. Hun fortsetter med å hevde at postmoderne og dekonstruktiv forskning veksler mellom å bli spyttet ut og å bli svelget av modernitetens store forkjærlighet for å lukke/stenge i stedet for å åpne....

Baroque method

2009-10-13T13:32:00.000-07:00

I dag har jeg lest Maggie MacLures artikkel: The bone in the throat: some uncertain thoughts on baroque method. In: International Journal of Qualitative Studies in Education. Vol. 19, No. 6, November-December 2006, p- 729-745, Oxforshire: Routledge. Artikkelen var mest interessant i begynnelsen, mens den etterhvert gikk veldig langt inn i the Baroque og da falt jeg fra

å skrive seg inn i en sammenheng

2009-10-12T11:27:00.000-07:00

er viktig i en artikkel, ettersom jeg har forstått. Og det er nettopp det jeg strever med nå. Hvordan kan jeg plassere meg i forskningsfeltet, rent metodologisk? Barnehageforskning har vel vært preget av fenomenologiske og fortolkende tilnærminger. Mitt arbeid skiller seg fra dette gjennom at jeg ønsker en mer eksperimentell tilnærming. Ikke eksperimentell i den tradisjonelle betydningen, der man tester ut fra forhåndsbestemte mål. Jeg skal argumentere for rhizoanalyse, der jeg bruker malerier som motor i tenkningen. Jeg vet at jeg har skrevet om dette før, men jeg jobber faktisk med det enda! Denne gangen skal det formuleres på engelsk. Det føles som det er 1000 tråder som jeg strever etter å samle i en genial setning. Selv om jeg vet det ikke er mulig, holder jeg på.... Ikke rart at esc-knappen på tastaturet tar seg en tur!

artikkel i Reconceptualizing Educational Research methods

2009-09-29T12:06:00.000-07:00

Et nytt nettbasert tidskrift er under oppseiling; Reconceptualizing Educational Research methodsRedaktører er prof Jeanette Rhedding-Jones og 1.lektor Ann-Merethe Otterstad. Jeg prøver å skrive en artikkel med utgangspunkt i Vitenskapsteoriessayet mitt og innlegget mitt på feminist research methods i stockholm i febr.
Tror det er viktig at vi starter å utfordre tradisjonelle metodeologier og Å SKRIVE OM våre erfaringer og tanker! Tror tidsskriftet tar imot manuskripter med takk! Det blir et nivå 1 tidsskrift

2009-09-25T14:28:00.001-07:00

I går leste jeg et innlegg (i Første steg) om Hillevi Lenz Taguchis innlegg på Tvivlsdagene i København, der hun snakker om at tanken om representasjon har autoritet i dagens pedagogiske debatt. Selv tenker jeg at vi hele tiden og i alle sammenhenger tror at ordene våre (skriftlig og muntlig) re-presenterer virkeligheten. Og for å tenke med Deleuze; dersom (og bare dersom) ordene var i stand til å re-presentere virkeligheten (det vil si å presentere den en gang til!) ville det ikke bevege noenting: "representation mediates everything, but moves nothing". Men altså; det at vi er så innsvøpt i tanken om at ordene representerer virkeligheten gjør kanskje at vi tåler barns stillhet dårlig, tenker jeg. Av den gode grunn at vi ikke klarer å finne ut HVA i all verden den representerer. Derfor setter stillheten oss i en tilstand av ubehag og usikkerhet, der vi prøver å trekke stilleheten over til noe annet; til aktivitet, til snakk osv

poster

2009-09-18T10:16:00.000-07:00

I have managed to produce a poster concerning my interest in silence: The ambivalence of/in silence, it is fun working in more visual ways then just producing texts. The poster is part of an exhibition at Østfold University College next week, my colleges Trine Anker and Hilde Afdal have made posters too.

a new semester

2009-08-23T11:21:00.000-07:00

I am working with a presentation in a conference in Halden the 7th. of september. The presentation is called "The discomforts of silence" and I am trying to explore some unspoken elements of silence, as for example: how silence often is loaded with uncertainty and discomfort when we are confronted with silence. And maybe the practitioner´s silence may be seen as ways of giving the Other (here: the children) open spaces to express him(herself

the article is accepted!

2009-06-28T10:08:00.000-07:00

Finally the article is accepted. struggling with words at last payed off!
In the article I want to explore listening as a cooperative process and focus on some of the silenced elements in the Nordic discussions of ´a pedagogy of listening´ which includes the children´s listening too. ´A pedagogy of listening´ then becomes a process of mutual awareness between teachers and children.

article to New Zealand

2009-06-18T03:19:00.001-07:00

Writing an article takes a lot of time! I thought this article was accepted several weeks ago, but I had to re-write it in order to spell out connections between listening as cooperative processes, "assemblages of desire" and "lines of flight".

Picture is made by Charles Gustina

"In Deleuzian philosophy desire is not connected to each individual as something personal or as an internal need or lack. Instead he speaks of desire as flows or assemblages, producing events (Mozère, 2006). The question is how these flows of desire function, what kind of events they might produce."
I hope I have managed do do so now, now I am crossing my fingers hoping for acceptance.

the essay is sent!

2009-06-15T08:14:00.000-07:00

I called my essay: Art as leackages in scientific work: voluntary loss of footing I am pleased with it, so I hope my superviser approve this time

Jeg kalte essayet: Kunst som lekkasjer i forskning: frivillige tap av fotfeste Jeg er fornøyd så langt, og håper veilederen min godkjenner det denne gangen

writing and thinking/ skriver og tenker

2009-06-10T07:45:00.000-07:00

Now I have found a way to write about letting visual art interefere with research, using Deleuze who claims that art produce ´sensations´. So: I try to let the sensations produced by the paintings by Lars Elling make my thoughts explode in surprising directions... Soon (I hope) I can send an essay to my supervisor, who hopefully will accept it.

nå har jag kanskje funnet en måte å la billedkunst blande seg inn i forskningen, ved å bruke Deleuze som hevder at kunst produserer ´sensations´(som ikke er helt det samme som sensasjoner på norsk). Så jeg prøver å la sensations som produseres bildene til Lars Elling hjelpe tankene mine til å eksplodere i overraskende retninger. Jeg håper jeg snart får sendt vitenskapsteoriessayet til veilederen min og at hun vil godkjenne det

writing in Greece

2009-06-01T11:52:00.000-07:00

I have stayed one week with good collegues in Crete, Grece studying the overlaps between arts, philosophy and science. All three of them described by Deleuze and Guattari as the "daughters of chaos".

status

2009-05-19T09:02:00.000-07:00

The Noseb-presentation was ok: too much to say on too little amount of time. As usual! The audience were not too enthusiastic, but polite listening.
for the time being I am waiting for response regarding an article sent to "The first Years" called Listening as cooperative movements – potent paths to explore
next week I am going abroad: all members of my research group are going to Creete to discuss, write and enjoy ourselves...

abstract to Noseb-conference

2009-04-27T12:22:00.000-07:00

Here is my abstract/her er mitt abstract:
´Lines of flight´ created by toddlers – pedagogical potentials…
This presentation draws on my PhD-project: “Perspectives on the youngest children´s possibilities to create lines of flight in time and space” . My main interest is to challenge/disturb pedagogical thinking and practices when by children´s right to participation into consideration. The inspirations from the philosophy of Deleuze are obvious, here especially focusing ´lines of flight´. Also I am influenced by Deleuzian ontology; described as a matter of taking us on strange adventures, bringing us far afield of ourselves, rather than telling us what there is. Deleuzian ontology connects to material feminisms (Lenz Taguchi, Barad), taking the agency of materiality into consideration as yet another matter that matters taking off in strange adventures.
According to Deleuze every structure is leaking; there is always something that escapes from the system: lines of flight. These lines of flight are instances of thinking and acting ‘outside the box’. This connects to feminist poststructural theories, focusing the agency of subjects opening up to possibilities to escape the discursive forces. Lines of flight are available everywhere, they are possible at any time and can lead in any direction. Their unpredictability makes them work against the society´s seemingly increasing trust in measurable features, programs and predictable pedagogical practices.
I argue that pedagogical practices function as structures or systems (as supple/rigid segments), inhabited by pedagogical traditions and arguments derived from hegemonic discourses concerning body, age, gender, ethnisity, functionality, and social class, not excluding possibilities for children to create non-discursive lines of flight escaping these systems.
As I see it, the youngest children often work outside the box, creating lines of flight when experimenting with time and space, materiality (for instance bodies and people) in the environment. So, the children´s practices may be seen as doing and living Deleuzian philosophy (lines of flight) on an everyday basis, both in structured and non-structured situations. At the same time children and materiality intra-acts in ways that may open up to new and astonishing pedagogical possibilities.
I ask myself: how do the pedagogues react and rethink upon such ´lines of flight´-practices? How can the different lines of flight work in pedagogical practices? Is it possible for the practitioners to learn from the children´s experimentations, opening up to unpredictability? Can we experiment with our own approaches when working with the youngest children? What new possibilities would such an experimenting approach offer regarding children´s participation in the kindergartens?
As a methodological approach I am inspired by ´experimental empiricism´ (Deleuze and Guattari), embracing experimentation of thought rather than interpretation and description of ´reality´. As an invitation to strange adventures I use various forms of art, acknowledging that arts often function as lines of flight escaping from the systems of the society and help to destabilize the rigidity in the systems. This presentation will follow this logic and work with rhizomatic connections between three main fields of inspirations;
1. My field work experiences
2. The philosophy of Gilles Deleuze & Felix Guattari /Feminist theories
3. Different artistic material

article is rewritten/artikkelen er omskrevet

2009-04-23T12:35:00.000-07:00

OK; now I have sent the article once more after a re-write. hopefully the journal will accept it. If not, I have a plan B: to rewrite it again and use the Deleuzian concept assemblages of desire even more...
OK, nå har jeg omskrevet artikkelen og sendt den inn på nytt. Forhåpentligvis vil tidsskriftredaktøren akseptere den nå. Hvis ikke, har jeg en plan B: en ny omskriving med økt fokus på Deleuze sitt begrep: assemblages of desire....

referee

2009-04-09T10:48:00.000-07:00

A couple of days ago I received comments from two referees related to my artical: The risky business of listening to young children- spirituality at work?
The comments were discouraging, but after consulting Jane Bone (Monash University) and having some nights sleep I have done a rewrite. To give up is to loose!

for noen dager siden fikk jeg kommentarene til to refereer i forbindelse med artikkelen The risky business of listening to young children- spirituality at work? Kommentafrene var nedslående, men etter å ha rådført meg med Jane Bone (Monash University) og ha sovet på det hele i noen netter har jeg skrevet den om. Den som gir seg har tapt!

essay

2009-03-30T12:22:00.000-07:00

I am struggling with an essay on social science and visual arts, trying to explore some Deleuzian concepts; immanence, lines of flight, the ruins of representation etc. The main problem is the complexity of the elements...

Jeg strever med et essay i vitenskapsteori og billedkunst, der jeg prøver å utforske noen begreper fra Deleuze; immanens, fluktlinjer, problemene ved ideen om representasjon osv. Problemet mitt er at jeg har altfor mange elementer og at hvert element er relativt komplekse...

sunday/Søndag

2009-03-22T06:20:00.000-07:00

The Stavanger experience was mixed. Always difficult to acknowledge the gifts from a relatively silent audience, with unclear body expressions. It affects me, making me wonder if it works as reflection, resistance, provocations...? Some of them did speak, discuss and contributed to the event, though...but I still wonder how such events work...Leaves me in the middle of doubt...

Erfaringen fra kurset i Stavanger var litt blandet. det er alltid vanskelig å sette pris på et relativt stille publikum, uten klare kroppsuttrykk. Det påvirker meg, og jeg blir sittende å lure om det virker som refleksjon, motstand, provokasjoner....? Riktignok snakket, diskuterte og bidro noen...men jeg blir sittende og lure på hva folk har igjen for slike seanser..Jeg befinner meg virkelig i tvilens mellomrom her...

prepearing for Stavanger/forbereder meg til Stavanger

2009-03-16T12:50:00.000-07:00

I am prepearing for a course in Stavanger about the youngest children´s participation. I will try to position working with the children´s participation as a political choice; drawing on Lenz Taguchi who claims there are two contradictionary and simultaneous movements in ECE politics today. One of complexity and diversity increase, and one of complexity and diversity reduction...

Jeg forbereder et kurs i Stavanger om de yngste barnas medvirkning. Jeg vil prøve å plassere arbeid med de yngste barnas medvirkning som et politisk valg; bygger på Lenz Taguchi som mener det er to motsatte og samtidige bevegelser i barnehagepolitikken i dag. Én som øker kompleksitet og forskjellighet, og én som reduserer den samme kompleksiteten og forskjelligheten....

brian massumi

2009-03-11T13:35:00.000-07:00

Been reading an interview with Brian Massumi and here is a quote: If you think of language in the traditional way, as a correspondence between a word with its established meaning on the one hand and a matching perception on the other, then it starts coagulating.

Elizabeth Price made the ceramic figures

Igår leste jeg et intervju med Brian Massumi og her er et sitat: hvis man tenker tradisjonelt på språk; som en overensstemmelse mellom et ord og dets etablerte mening på den ene siden og en matchende perspesjon på den andre, da begynner språket å koagulere

2009-03-05T12:46:00.000-08:00

Affect is a term that Deleuze and Guattari take from Spinoza and it indicates a body´s capacity to act. In an assemblage the involved bodies are either expanded or restricted in their capacity to act. This is registred as ´feelings´; when a body extends its capacity to act it is registered and recognized by feelings of intensity, joy, satisfaction etc. when it is restricted in its capacity to act it is being registered and acknowledged by feelings of passivity, sadness, dissatisfaction etc. (Deleuze, 1988).

Lars Elling: Studie

Affect er et begrep som Deleuze and Guattari tar fra Spinoza og det handler om en kropps kapasitet til å handle. I en sammensetning blir de involverte kroppene enten utvidet eller begrenset i sin mulighet til å handle. Dette blir registrert som følelser av intensitet; glede, tilfredsstillelse osv. når kroppene blir begrenset i sin mulighet til å handle blir dette registrert og kjent i følelser av passivitet, tristhet, mangel på tilfredsstillese, osv. (Deleuze, 1988).

desire as production/ vellyst/ønsker/begjær som produksjon

2009-03-03T10:44:00.000-08:00

to work with desire as production is to look for what the children are after, what they desire, what they are interested in, what they produce; to take seriously and for real children´s questions and problems.

å arbeide med vellyst/ønsker/begjær som produksjon er å se etter hva barna er ute etter, hva de begjærer, hva de er interessert i, hva de produserer; for å ta barnas spørsmål og problemer alvorlig

desire

2009-02-26T09:15:00.000-08:00

Deleuze uses the concept desire and Liselott Olsson uses it to re-think children. Instead of regarding children by their lacks (as we usually do), she focuses the different assemblages of desires between the children in their everyday life..."We never desire an object: we desire the object in a complex network of relations" (Olsson, 2008, p. 111).

Deleuze bruker begrepet desire og Liselott Olsson bruker nettopp dette begrepet for å tenke barn på nytt. i stedet for å fokusere manglene (slik vi vanligvis gjør), setter hun søkelyset mot det ulike ansamlingene av desire mellom barna i deres daglige virksomhet. "Vi ønsker oss aldri en ting: vo ønsker oss en ting i et kompleks nettverk av relsajoner" (Olsson, 2008, s. 111).

summing up/oppsummerer....

2009-02-25T09:31:00.000-08:00

Monday I am meeting my supervisor in Oslo and I have to prepare myself what to discuss. I have made a summary of what I have accomplished so far, and I feel a bit proud. I think I will discuss my epistemological approach as I feel this may be a problem... Many people regard Deleuzian thoughts as extreem and resist such approaches.

Mandag skal jeg møte veilederen min i Oslo og har brukt dagen til å forberede meg på hva jeg vil ta opp. Jeg har laget en oppsummering over hva jeg har gjort så langt, ogdet ble jeg litt stolt av, faktisk. Jeg tror jeg må ta opp mitt vitenskapsteoretiske utgangspunkt siden jeg hele tiden kjenner at dette kan bli et problem... mange ser Deleuze sine tanker som ekstreme og avviser derfor slike tilnærminger.

After a break../etter en pause...

2009-02-24T08:15:00.001-08:00

I have been away some days now... struggling with yet another paper: On epistemology. I will try to argue epistemologically for a blurring between social sciences and (visual) arts. Not that this necessarily is the most important thing to do in research, but at least it keeps me going...

Jeg har vært borte fra bloggen noen dager nå... strever med et vitenskapsteoretisk paper. Jeg vil prøve meg på å argumentere (vitenskapsteoretisk)for å hviske bort noe av skillene mellom forskning og (billed)kunst. ikke at det er det viktigste tingen å gjøre, men det holder meg gående... og dette paperet er obligatorisk

Field work

2009-02-13T10:40:00.000-08:00

Today I have been talking with three pedagoges about their work with the lines of flight created by the children. Especially interesting I found our discussions on how different kinds of sounds affect us.
I dag har jeg hatt samtale med tre ped.ledere ut fra praksisfortellinger. spesielt interessant synes jeg diskusjonene om hvordan ulike lyder fra barna virker på oss.

struggling with material agency/strever med materielt agentskap

2009-02-11T11:37:00.000-08:00

Now comes time to read more.... I work with materiality as facilitator and engine of movements, becomings and lines of flight. By Hillevi Lenz Taguchi I got access to a phd-thesis by William Sellers from Melbourne and have started reading. I especially like this quote:
A shift in emphasis away from the visible, towards the hidden: a complex in which growth[generativity] is principal to matter [that is left behind]. We focus on the
shoot/stem/flower, but that's only because it's appealing to our eye/mind. It is
just part of the plant moving through a different medium: the atmosphere rather
than the earth.

nå er tiden for å lese mer.... jeg arbeider med materialitet som tilrettelegger og motor i bevegelse, becomings og fluktlinjer. Jeg fikk tilgang til en doktorgradsavhandling av William Sellers fra Melbourne og har begynt å lese: spesielt liker jeg dette sitatet:
et skifte av vektlegging bort fra det synlige, mot det usynlige: noe som setter vekst fremfor materialitet (som blir forlatt). vi fokuserer gjerne på skuddene, stengelen/blomsten, men det er kun fordi det appellerer til vårt øye/sinn. det er bare deler av at planten beveger seg gjennom et annet medium: atmosfæren og ikke jorden

titles are difficult

2009-02-08T08:10:00.000-08:00

The Stockholm conference was good! I followed the Material feminisms workshop all thursday and got a lot of inspirations from the group! After presenting my paper I think maybe the title should be pushed in a more "material direction", so my new tentative title is: Material leakages- the youngest children´s contributions in pedagogical processes.

Stockholmkonferansen var bra! Jeg fulgte workshopen med Materialist feminisms hele torsdag. Fredag brukte vi til å shoppe og diskutere hva vi hadde opplevd, hørt og lest. Vi ble inspirert av det vi hørte. Etter konferansen tenker jeg at jeg kanskje skal trekke tittelen på prosjektet mitt i retning av materialitet. Så min nye tentative tittel er: Materielle lekkasjer- de yngste barnas bidrag i pedagogiske prosesser.

New title/ny tittel

2009-01-27T05:47:00.000-08:00

I ask myself if my project needs a new title. Uptil now the title is: "The youngest children´s possibilities to create lines of flight in time and space". But as the project goes on I see that maybe the children have many possibilities to make such lines of flight and they do make them, indeed. So maybe I will call my project: "Pedagogical leakages"- the youngest children´s contributions to pedagogical processes.
I´ll sleep on it!

Jeg spør meg selv om prosjektet mitt trenger en ny tittel. Nå er tittelen: "De yngste barnas muligheter til å skape fluktlinjer i tid og rom". Mens prosjektet går sin gang ser jeg at barna har mange muligheter til å skape slike fluktlinjer og de skaper dem i ett sett. Så kanskje jeg skal kalle prosjektet: "Pedagogiske lekkasjer" - de yngste barnas bidrag til pedagogiske prosesser. Jeg får sove på det!

exhibition

2009-01-25T06:51:00.000-08:00

Today I have been in Oslo; Lars Elling´s exhibition FIKSJONER
Inspirations for me!!!! Especially I liked Between two thoughts

I dag har jeg vært på lars Ellings utstilling i Oslo: FIKSJONER. det var inspirerende! Særlig likte jeg litografiet Mellom to tanker

paper sent!

2009-01-23T13:51:00.000-08:00

My paper is sent, and I am scared, either it is GOOD or it is just another failure.. time will show

Paperet til stockholm er sendt, og jeg er nervøs. Enten er det BRA eller så er det en feiltakelse. Vi får se...

a palimpsest

2009-01-20T11:52:00.000-08:00

My paper to Stockholm is growing; now called Rhizomatic movements; a palimpsest, inspired by the paiting Palimpsest by Lars Elling. The painting allows me to experiment with the inside-outside movement in both the painting and in new liberal ECE politics in Norway

Paperet mitt til Stockholm vokser; det heter nå Rhizomatic movements; a palimpsest, inspirert av Lars Ellings maleri Palimpsest. bildet gir meg anledning til å eksperimentere med innside-utside bevegelser både i bildet og i nyliberalistisk norks barnehagepolitikk

comments from Australia/kommentarer fra Australia

2009-01-15T11:38:00.000-08:00

A couple of days ago, I got a mail from Jane Bone, Australia commenting this blog. Here are her comments:
Hi Ninni
Your blog is so interesting. The images from Lars Elling are new to me
and fascinating, look forward to hearing more about your work with
art. I am in the middle of thinking about spirituality (as usual!) and
relationships that as Deleuze might say, are suprising but I am not at
a point where I can articulate it yet, still playing with "intensities".
At the moment I am trying to hang on to the good stuff as I watch the
news about Gaza - sometimes this is also challenging. Is there
something about this research that is changing you? I like what you
say about your attitude to it, the unexpected etc. and sometimes
wonder how much this kind of research changes everything. It seems to
generate a strength even as it steps back. I hope your paper goes well
and would like to read it. Negotiating the blog, hope you get this. Jane Best wishes for 2009
hei Ninni
bloggen din er veldig interessant. bildene til Lars Elling er nye for meg og de er fasinerende. Gleder meg til å høre mer om arbeidet ditt med kunst. Jeg arbeider med spiritualitet (som vanlig)og relasjoner som Deleuze ville sagt er overraskende, jeg klarer ikke helt å artikulere det ennå,men leker med "intensiteter".
for øyeblikket prøver jeg å holde fast i positive ting mens jeg ser nyheter fra Gaza- noen ganger er det utfordrende. Er det noe ved forskningen din som forandrer deg? Jeg liker holdningen din til det; det uforutsette og noen ganger lurer jeg på hvor mye denne type forskning forandrer ting. det virker som den genererer en styrke selv når den trer tilbake. Jeg håper paperet går bra og vil gjerne lese det. Jane

about my paper to Stockholm

2009-01-10T06:59:00.001-08:00

OK; now I begin to get something.... I try to connect philosophy (Deleuze/Bergson, Barad/Haraway), art (Lars Elling´s paitings), pedagogical practices (2 toddler groups)and ECE politics by arranging encouters between three events in my research and two painting by Lars Elling; "Duck and hide" and "Ideal time". I hope to get some interesting stuff here.

OK, det begynner å likne et paper, det begynner å likne et liv. Prøver å kombinere Deleuze/Bergson, Barad/Haraway, Lars Elling og barnehagepolitikk ved å tilrettelegge for møter mellom tre hendelser jeg har vært med på i barnehagene og to bilder av Lars Elling; "Duck and hide" og "Ideal time". Håper at dette kan bli interessant (Synes jo det selv, da!

material feminism

2009-01-06T13:04:00.000-08:00

Yesterday I got a manuscript from Hillevi Lenz Taguchi sent by mail. Very generous of her! This is a book to be published by Routledge/Falmer and Hillevi is inspired by Barad and Deleuze& Guattari. I have not read a lot yet, but I think this is very interesting

I går fikk jeg tilsendt et bokmanus fra Hillevi Lenz Taguchi. Det var veldig sjenerøst, synes jeg! Manuset blir publisert på routledge/Falmer i løpet av våren. Hillevi er inspirert av Karen Barad (Material feminism) and Deleuze (Immanence) Spennende og intreressant

Lars Elling

2008-12-28T08:54:00.001-08:00

During the holidays I read a book on Lars Elling´s paintings. I will let his artwork inspire my research practices. In an interview he says (my translation): You can never try to make a sucess. to make a decorative surphase has no meaning,it happens only when one stroke crosses another, whenever something is erased, put upside down, when something has escaped...

Kom over en bok med fotografier av Lars Ellings malerier i juleferien. Her er det mye interessant som jeg vil prøve å la meg inspirere av i arbeidet mitt.I boka var det også et intervju med maleren som også satte tankene igang, og som forbinder seg direkte til min forskningstilnærming:

Du kan aldri forsøke å få det til, for da blir det bare affektert og maniert. Det å lage en dekorativ overflate er meningsløst, den blir først til ved at et strøk har krysset et annet, at noe er skrapt vekk, at det er snudd på hodet, at noe har rent, at noe er fjernet…. Det vil bli en ikke-tilsiktet tekstur som forteller om prosessen frem til det siste laget. Og det siste laget, dette hudlaget da, vil ha noe veldig menneskelig og inntagende ved seg.

forestillinger om tenkning/the image of thought

2008-12-16T02:13:00.000-08:00

Jeg er inspirert av eksperimentell empirisisme (Deleuze & Guattari, 1987) og leter derfor ikke etter sannhet eller "funn" i tradisjonell forstand. Gjennom å ha lest Olssons (2008) avhandling får jeg mot til å gå i en annen retning, der jeg bruker Deleuze for å utfordre tradisjonelle forestillinger om tenkning. For Deleuze er tenkning livet, fordi tenkning åpner opp for forandring, inovasjon og nye muligheter, rommet utenfor "virkeligheten" (Dahlberg og Moss, 2005). Dette innebærer at tenkning som representasjon av virkeligheten var uinteressant for Deleuze, all den stund han mente at de tradisjonelle forestillinger om tenkning var dogmatiske; sammenfallet mellom språk og hva enn språket gir seg ut for å beskrive er bare mulig dersom vi tenker at tenkning og språk er stabile enheter, som gjør at den ene kan representere den andre.Fordi Deleuze var inteerssert i forskjeller, spurte han: hva om den stabiliteten ikke finnes?

Inspired by experimental empiricism (Deleuze and Guattari, 1987) I am not searching for any kind of truth or significant findings in my research. Reading Olsson´s thesis (2008) encourages me to go in another direction, challenging the traditional mage of thought by using Deleuze. For Deleuze thought is life, as it opens up to change, innovation, invention of new possibilities, the space outside the actual (Dahlberg and Moss, 2005). This brings the image of thought as representations of reality uninteresting or irrelevant to Deleuze, he considered the traditional image of thought as dogmatic; the correspondence between language and whatever language tries to describe only exists if we think that the two are stable in ways that make it possible for one of them to represent the other. Because Deleuze was interested in difference he asked: what if that stability does not exist?

Å utfordre den akademiske skrivestilen/ Challenging the academic writing genre

2008-12-10T01:27:00.000-08:00

I dag fikk jeg en mail som oppfordret meg til å utfordre den akademiske skrivestilen. Takk Anne-Tove! Ja, det kan sannerlig være fruktbart å prøve å utfordre den, det er ikke få artikler og bøker jeg har slitt med å komme meg gjennom. Og når sant skal sies enda flere som jeg rett og slett har gitt opp. Trøsten får være Deleuzes tilnærming til bøker: Se om den virker, hvis ikke prøv en annen bok! Det er ingenting å forstå, det interessante er om teksten virker...
Utfordringen er selvsagt å klare å skrive på andre måter, som kan aksepteres av tidsskrifter og kommisjoner. Der føler jeg meg ikke på trygg grunn. Hørte (som jeg har skrevet tidligere i bloggen) om et teaterstykke som var skrevet som en kinesisk eske. Det hørtes fint ut, men hvordan...? Tror ellers at feministiske forskere er de som oftest utfordrer den akademiske sjangeren, blir spennende å se på Feminist Research Methods-konferansen i Stockholm!

Today I got an e-mail challenging me to disturb the academic writing genre. Thanks! It may be fruitful to challenge this genre, I have been struggling with many an article or book. To be true, even more books have been thrown away! I go for a Deleuzian approach: There is nothing to understand, just check if it works. If it does not work, try another book!

paperet viderebearbeides.../the paper goes on...

2008-12-08T05:55:00.000-08:00

Idag skriver jeg frem to gutters destabiliserende krefter i forhold til forkningen som system.. Handlingene gikk i to ulike retninger, men begge satte den tradisjonelle forskeren ut av spill

Today I am focusing the destabilizing forces of two boys concerning the system of research.. Their actions went in different directions still both put me "out of order"

One on all/mølje

2008-12-05T06:18:00.000-08:00

Today I have been writing on my paper to the Feminist Research Methods conference in Stockholm 4-6. february 2009. I am thinking on challenging the academic paper presentation genre, and doing so I remembered the novel called The leakages of sleep (my translation) by Beate Grimsrud. Indeed a readable text. I have picked up a piece from the book: "All on one" and start my paper with this, as it gives me possibilities to play with my text in more rhizomatic ways....

I dag har jeg skrevet på et paper til Feminist Research Methods konferansen i Stockholm 4-6. februar 2009. Jeg vil prøve å utfordre den akademiske papersjangeren, og mens jeg holdt på med det tenkte jeg på en roman: "Søvnens lekkasje" av
Beate Grimsrud.Jeg synes den var fin, og særlig det "stykket" som heter Mølje. Dette skal jeg starte paperet med, fordi det gir meg muligheter til å leke med teksten på mer rhizomartske måter....

Norwegian AND english

2008-12-04T05:51:00.001-08:00

Ok, I have decided to write both in english and norwegian here. That means less words, but nevertheless I´ll try.

Ok jeg har bestemt meg for å skrive både på engelsk og norsk her. Det betyr at det blir færre ord, men uansett; jeg prøver

bloggspråket

2008-12-03T12:23:00.000-08:00

Jeg lurer litt på om jeg skal begynne å skrive på engelsk også, kanskje noen der ute kan se innleggene og kommentere?

2008-12-03T07:21:00.000-08:00

I dag har timene gått til å jobbe med et essay knyttet til phd-kurs i vitenskapsteori. Tenkte at jeg skulle skrive om det såkalte demarkasjonsproblemet og utfordre tenkningen til de gamle gutta (Merton, Weber m.fl.) og skrive frem en slags forstyrrelse av tenkning om hva vitenskap er, ved å blande inn kunst....foreløpig tittel er: Vitenskap og kunst - systemer som lekker?-en diskusjon om demarkasjonsproblemets relevans inspirert av Deleuze og feministisk teori. Kan hende jeg har tatt meg vann over hode. På den energigivende siden har jeg kommet på den gode ide å søke om å få poeng for månedlig deltakelse i Reading Group v. professor Jeanette Rhedding-Jones på Høgskolen i Oslo. I forkant av møtene i Reading group leser vi artikler eller kapitler fra nyutkomne bøker ("cutting edge-stuff") og møtene går med til å diskutere det vi har lest. Kan forresten anbefale arbeidene til mange av de andre deltakerne i lesegruppa. Akkurat nå vil jeg vise til Nina Rossholt og Camilla Andersen. Fra HiØ er Tonje Kolle, Bente Ulla og Nina Johannesen også deltakere i gruppa. Dagen endte med at jeg legger vitenskapsessayet til siden, og jobber med paper til Stockholmskonferansen: Feminist Research Methods. Paperet har arbeidstittel: Material movements

bruk av bloggen i forskningssammenheng

2008-12-02T03:27:00.001-08:00

En ting er å legge ut tanker og synspunkter på bloggen i takt med forskningsarbeidet, en annen ting er om blogginnleggene kan brukes som en del av materiale? Min metodologiske tilnærming er (i alle fall pr. dags dato)experimenting empiriciism.I en slik forskningstilnærming vil jo ´vitality of thought´ stå sterkt, og de evt. tanker som produseres i en åpen kanal som bloggen jo er (forutsatt at noen skriver inn sine tanker)kan være viktige for arbeidet mitt, og bør vel ikke stillegjøres? Samtidig er det noen etiske dilemmaer her, dersom jeg skal bruke andres tanker som deler av det materiale jeg konstruerer....hm...

flere interessante begreper

2008-11-30T09:33:00.000-08:00

Jeg er også interessert i andre begreper som Deleuze bruker, f.eks. duration og intensities.
Det med venting er også interessant...

Bergson

2008-11-29T10:17:00.000-08:00

Hørte på Studio Sokrates om Henri Bergson. Han snakket om elatisitet og stivhet, og kobler det til Deleuzes movements/lines of flight/supple lines. Stivhet kan kanskje tilsvare de faste systemene eller rigid lines? Interessant i alle fall, all den stund Deleuze studerte og bygget på bl.a. Bergson!

"Doctoral day"

2008-11-28T09:05:00.001-08:00

I dag har det vært "Doctoral day" hjemme hos meg. Jeanette Rhedding-Jones samler noen phd-studenter en gang pr. semester, der vi snakker om og diskuterer hva hver og en er opptatt av/ står foran av utfordringer osv. Nyttig, men anstrengende å diskutere filosofi/teori på engelsk. Merker at all luften går ut av meg etter 5 timer.
Ble sittende å tenke videre på dilemmaene knyttet til at desto mer deleuziansk innretning jeg velger på arbeidet mitt, desto sterkere blir maktproduksjon i relasjonen mellom meg og de barnehagene jeg er i. Nettopp fordi jeg ikke kan synliggjøre akkurat hva jeg skal gjøre og hvordan, kan det føre til stor grad av usikkerhet hos dem. Jeg mener, jeg føler jo den samme usikkerheten selv, og jeg synes at alle forlanger av meg at jeg skal vite på forhånd hva jeg skal gjøre når, hvilken forskerrolle jeg skal "ta på meg", hva jeg vil ha utav det hele. Hadde jeg visst det på forhånd, behøvde jeg kanskje ikke forsket. Hvor ble the vitality of thought" av?

Abstract til konferanse

2008-11-27T13:00:00.000-08:00

Så var det tid for å jobbe med et abstract til Nosebs konferanse i april 2009. Jeg har kalt det: "Putting the youngest children´s ´lines of flight´ to work- a challenge to pedagogy?" Her er noen utdrag:
...
Also I am influenced by Deleuzian ontology; described as a matter of taking us on strange adventures, bringing us far afield of ourselves, rather than telling us what there is. Deleuzian ontology connects to material feminisms (Lenz Taguchi, Barad), taking the agency of materiality into consideration as yet another matter that matters taking off in strange adventures.
...
According to Deleuze every structure is leaking; there is always something that escapes from the system: lines of flight. These lines of flight are instances of thinking and acting ‘outside the box’. This connects to feminist poststructural theories, focusing the agency of subjects opening up to possibilities to escape the discursive forces.
...
I argue that pedagogical practices function as structures or systems (as supple/rigid segments), inhabited by pedagogical traditions and arguments derived from hegemonic discourses concerning body, age, gender, ethnisity, functionality, and social class, not excluding possibilities for children to create non-discursive lines of flight escaping these systems.
....
As a methodological approach I am inspired by ´experimental empiricism´ (Deleuze and Guattari), embracing experimentation of thought rather than interpretation and description of ´reality´. As an invitation to strange adventures I use various forms of art, acknowledging that arts often function as lines of flight escaping from the systems of the society and help to destabilize the rigidity in the systems.

Utforming av avhandlingen

2008-11-25T12:11:00.000-08:00

Kan man tenke seg en avhandling bygget opp som en kinesisk eske, med lines of flight ut fra de ulike "eskene" som er pakket inn i hverandre? Hørte på radioen i dag om en svensk forfatter: Jonas Hassen Khemiri. I Scenerom på p2 ble det sagt at hans stykke Invasion! er som en kinesisk eske der man pakker opp den innerste esken først og alt henger sammen. Det fikk meg til å prøvetenke på om dette er en mulig vei å gå...

Lines of flight

2008-11-25T11:33:00.000-08:00

Fikk kommentarer fra Kirsti på innlegget i går, og legger ut en praksisfortelling fra en opplevelse i en barnehage, som jeg tenker kan ses som et barns fluktlinje.
Jeg satt ved et bord med barn som "perlet". Det var en toåring der og hennes interesse gikk ikke mot å putte perlene på brettet, men å ta perlene ut av boksen og å legge dem en og en på bordet. En bitteliten bærepose var også et viktig element i håndteringen av perlene og perlebrettene.
Når jeg tenker på det i ettertid, ser jeg hvordan jeg kommenterte jentas handlinger ut fra ett mønster(et segment) for hvordan man forholder seg til perler; tradisjonelt skal de puttes på brettet og strykes til de smelter (i gamle dager argumenterte vi med at dette var fin trening for finmotorikken!).
Etter strykingen er ferdig, er produktet klart og målet er nådd. Den lineære, forutbestemte og lukkede prosessen er fullført, segmentet er lukket. Mine kommentarer gikk i den samme retningen; å styre handlingene mot perler+brett=sant.
Jenta lot seg (heldigvis) ikke styre eller lukke inne i et slikt mønster/segment og skapte dermed en fluktlinje ut av dette segmentet ved å forbinde perlene med bordet og med bæreposen, mens perlebrettene ble forbundet med bæreposen, men løsrevet fra perlene.
Uten at jeg kan si hva som var "resultatet" av denne fluktlinjen, fikk jeg tanker om hvordan jeg, uten å ville det, hele tiden prøvde å lukke jenta inne i mitt mønster/segment.

Innlegg på masterstudiet i barnehagepedagogikk

2008-11-24T12:20:00.000-08:00

Så var det innlegget gjennomført! Det er alltid vanskelig å vite om noen fant noe av interesse i det jeg snakket om. Det vil si, kommentarene etterpå viste vel at noen syntes det var interessant. Samtidig føler jeg alltid at jeg ikke er helt "inne i" ordene når jeg er nervøs, som jeg var i dag. Det er som om ordene går foran og jeg strever med å følge med... Det er alltid mye jeg tenker jeg burde sagt, sagt klarere og klokere enn jeg får til der og da.

2008-11-23T11:25:00.000-08:00

I det siste har det ikke skjedd så mye, siden jeg har tatt noen dager fri. Men i morgen skal jeg snakke om prosjektet mitt på Masterstudiet i Barnehagepedagogikk på Høgskolen i Oslo.

feltarbeidet har startet!

2008-11-13T05:29:00.000-08:00

Jeg har vært i begge barnehagene for å gjøre meg kjent med barn og personalet. Mye foregår hele tiden, så dette skal bli spennende og utfordrende! Noen av barna tar meg med på aktiviteter andre iakttar meg bare...
Tenker at en tradisjonell forskerrolle med en viss avstand til det som foregår er umulig; Barna griper inn i evt. forhåndstenkte roller og skaper fluktlinjer og nye forsker-´becomings´. I stedet for å sitte forsiktig å se og høre, slik jeg hadde tenkt, begrunnet med at barna sikkert trengte å bli vant til meg, befant jeg meg i en ny situasjon (en becoming?); der jeg både skulle leke, lese og snakke med barna. Med andre ord: jeg ble en lekende, lesende og snakkende forsker...

mer experimental empiricism

2008-11-12T08:03:00.000-08:00

De siste dagene har jeg prøvd å få tak på hva experimental empiricism kan være for noe. Og han funnet ut at Deleuze definerte seg som empiricist:
I have always felt that I am an empiricist . . . [My empiricism] is derived from the two characteristics by which Whitehead defined empiricism: the abstract does not explain, but must itself be explained; and the aim is not to rediscover the eternal or the universal, but to find the conditions under which something new is produced (creativeness). Anne Lise Arnesen fortalte meg at Foucault også regnet seg som empirist...
Og det er dette siste som knytter an til ´experimental´; eksperimenterende tenkning. Liselott Olsson (2008) skriver på side 38: thought in this way, has also got the features of being experimentation, but an idea of experimentation that is something totally different from the idea of experimentation as the lifeless controlling of all parameters as well ad working with an expected outcome.Jeg tenker at
en eksperimenterende empisisme vil dermed i mindre grad skue tilbake på noe som "er" eller "var" i feltet/praksis og mer fokusere på det som kan bli i tenkningen; ´becomings´. "Taking us on strange adventures", som Deeuze ville ha sagt.

metodologisk tilnærming

2008-11-09T07:54:00.000-08:00

Studien vil bruke begreper fra Deleuze & Guattari, og dette blogginlegget skal handle om min metodologiske tilnærming, som har sitt utspring i Deleuze & Guattari. Min forståelse er i tråd med Liselott M. Olssons (2008) bruk av begrepet experimental empiricism.
Vi snakker da om tenkning som skapes av møter. I seg selv er dette en annen tilnærming enn tanken om representasjon og/eller gjenkjennelse. Sistnevnte vil alltid hvile i forestillingene om at mine tekster representerer virkeligheten på en eller annen måte. Enten fordi ordene er presise representasjoner av noe som er, eller fordi ordene er min tolkning av noe som allerede er. Begge deler forutsetter en fast virkelighet, som ordene på en eller annen måte skal representere. For meg innebærer en slik tilnærming at man på en beskrivende eller fortolkende måte ser tilbake på noe som er/har vært.
I min forskning skal jeg IKKE lete etter noe "der ute" som jeg deretter skal beskrive og fortolke, jeg er ikke primært interessert i å representere noe som er/har vært. I stedet er jeg opptatt av det som kan bli; becomings. (et annet av Deleuzes begreper). For å sette noe i gang i form av becomings, skal jeg i stedet sette begreper fra Deleuze i spill i møter med praksis. Og: jeg sette praksis i spill i møte med begrepene.

forskningstilnærming

2008-11-05T06:49:00.000-08:00

I dag har jeg jobbet med å klargjøre for meg selv (og andre?) forskningstilnærmingen min. Jeg har lyst til å prøve å krysse Deleuze´s ontologi med Karen Barads onto-epistemologi. Det er ´lines og flight´of beliefs and desires, rhizome, movements og (de)territorialisation jeg jobber med i forhold til Deleuze (og Guattari) mens det er refleksjon-diffraksjon og materialitet jeg synes er spennende hos Barad. Men om og hvordan jeg klarer å krysse dette, er jeg usikker på.
Hørte på radioen i dag at Grete Prytz Kittelsen ("emaljedronningen")sa at ingenting er all verden. Det ga håp om at et PhD-prosjekt heller ikke er all verden.

VELKOMMEN

2008-11-02T11:31:00.001-08:00

til min blogg om PhD-prosjektet mitt;
"Perspektiver på de yngste barnas muligheter til å skape fluktlinjer i tid og rom".
Her skal jeg etterhvert legge ut tanker jeg har i forhold til prosjektet, i forhold til hva jeg leser osv. Disse tankene må ikke betraktes som ferdige, men som skisser. Bloggen blir dermed en slags "skisseblokk" der tanker og ideer prøves ut, forkastes og settes sammen på nye måter. Det betyr at jeg ikke på noe tidspunkt forplikter meg til å forfølge tankene eller ideene, heller ikke er det sikkert at de skal brukes som deler av avhandlingen min.