kommisjonens innstilling

skal etter planen være klar fredag 13.01

Veeeenter

på bedømmelsen av avhandlingen fra kommisjonen. Hver dag er like ulidelig spennende.

avhandlingsteksten er sendt.

Tittelen ble

Forstyrrelser av den pedagogiske orden
En re-tenkning av medvirkning i møter mellom småbarnspedagogiske praksiser, filosofiske begreper og billedkunst


Venter på at kommisjonen blir klar....

har begynt å tvile på tittelen

på avhandlingen! Hvilke begreper skal med i tittelen:
- medvirkning?
- sammensetninger av begjær?
- forstyrrelser av den politiske, pedagogiske og vitenskapelige ´orden´?
- lekkasjer i politiske, pedagogiske og vitenskapelige systemer?'

lenge siden

men siste artikkel er nå straks ferdig, etter omfattende omskrivinger. 2 positive, men kritiske refereeuttalelser pluss redaktørenes kritiske support har ført den dit den er nå.
Kappeteksten er sendt til veileder, så det er bare å vente på kommentarene derfra.
Siste artikkel er ennå ikke tilbake fra refereene, har etterlyst det, men det tar sin tid. da er det vel jul da, kanskje?

siste artikkel er sendt!

"Medvirkning i et immanent perspektiv: sykkel til begjær!"
Og da står kappa igjen. Akkurat nå er det som jeg ikke har mer å melde på et vis. Kjeder meg når jeg skal skrive om konteksten mitt arbeid springer ut fra. Finner liksom ikke noe godt grep på det og bare stanger og stanger..... Skriveprosesser er jammen ikke bare enkelt!
Får begynne med å rydde i teorikapitlet, kanskje det flyter litt lettere

artikkelen sendes til Conteporary Issues in Early Childhood

imorgen! Nå er den straks ferdig, den siste sjekken tas imorgen. Veileder skrev at det var bra nå. Kjennes ut som en kraftanstrengelse å skrive en sånn artikkel på engelsk. Den siste artikkelen er og snart ferdig til å sendes til forlag og redaktør. Så må den sikkert gjennomgå store forandringer den også. I mellomtiden er det kappa som skal konstrueres, siste kraftanstrengelse....

jeg venter på tilbakemelding

på artikkelen som jeg sendte til veileder.

I mellomtiden skriver jeg på artikkel som er ment for medvirkningsprosjektets sluttantologi. Foreløpig tittel er: Å bli fanget i nye tilblivelser: medvirkningens materielle elementer . Skriver om materialitet og det virtuelle som omslutter den. Og hvordan barn og gjenstander nesten ser ut til å smelte sammen.

artikkelen er sendt for 2. gang

disposisjonen som jeg trodde var på plass

...ble nok en gang endret! Nå ser den sånn ut:
1. Introduksjon, med henvisning til
    - dagens utdanningspolitikks dreining mot økt kontroll
    - The epistemology of the eye/ inhabited voice
2. "Night and day", med lys/mørke som utgangspunkt for en diskusjon om "the epistemology of the eye" og
     troen på at det vi ser/hører er det hele
3. Pulling the idea/l of control in immanent directions by introducing a-personal assemblages: an assemblage
    of control" and an "assemblage of silence.
4. Productions of destability and collapse

5. Pulling pedagogy into uncertain terrains: ethical considerations

Fikk på plass

en slags disposisjon på artiklen idag.:

1. kort presentasjon av en bit av materialet
2. en forberedende intro til Deleuse sin immanensfilosofi
3. å sette begreper fra Deleuze sammen med materialet og med maleriet Natt og dag, for å skape 
    en diskusjon om pedagogisk kontroll som nyliberalistisk ide(al)
4. en diskusjon om de etiske implikasjoner ved å flytte tenkingen om kontroll over til flytende og a-personlige terreng sett i forhold til barns medvirkning
Rart å endre så mye på en tekst; man blir liksom sittende fast i det som allerede er skrevet. Og dét hjelper ikke akkurat på endringsprosessen.

nå da!

Skriver om at stillheten/ de små bevegelsene virker veldig sterkt kanskje nettopp fordi de ikke tilbyr noe synlig. Det som ikke er synlig er også vanskelig å kontrollere, for hvordan skal du forholde deg til det du ikke ser og ikke vet; hvor skal du sette inn tiltakene? Koblingen mellom transparens og kontroll kan være en inngang til å diskutere nødvendigheten av transparens for å kunne kontrollere. Kanskje er det sånn at uten transparens har ideen om kontroll mistet sin kraft? Det det ugjennomtrengelige/usynlige/ikke-transparente åpner for. er imidlertid fantasien, eksperimenteringer og noe som kan: ´take us on strange adventures, far afield from ourselves´, som Deleuze sier. Og det er jo ikke så verst det heller, selv om en slik tilnærming til pedagogikken ikke går langs de ny-liberale logikker vi ser i fagens vestlige utdanningspolitikk.


                                                                                              Lars Lerin

Om å skrive fokusert

..og om én ting ad gangen: DET ER KJEMPEVANSKELIG!

Idiotisk å streve med noe som egentlig tvinger kompleksiteten i praksisene inn i for enkle og forenklede fremstillinger og diskusjoner! Det strider jo imot det jeg vil forsøke å si: at prakssiene er komplekse, motsetningsfylte og ikke til å begripe!
Jeg trodde jeg visste hva 4. artikkel skulle handle om: stillhet/lavmælte uttrykk. Men så viser det seg at det egentlig ikke er noen sak eller problemstilling!!! Jeg mener, hva gir du meg? Selvsagt ser jeg det nå: stillhet er i seg selv ingen problemstilling...ikke noe jeg lurer på der, liksom! Men for meg var jo stillhet som tema fyllt av mange problemstillinger, nyanser og motsetninger. Implisitt, med andre ord.

LARS LERIN: "DET SISTA LJUSET"

Dermed må jeg grave litt dypere i tenkningen: hva er det jeg vil bevege ved å skrive om stillhet? På hvilken måte kan min tenkning om stillhet bety noe for praksise/tenkning?

Som jeg skrev i forrige innlegg, tror jeg det handler om det jeg oppfatter om den illusoriske ideen om pedagogisk kontroll. Skal bruke tre konstruerte klipp fra mitt phd-materiale som et analytisk utgangspunkt for diskusjonen:

1. en uttalelse om at barna kan gjøre akkurat det de vil
2. aktiv-passiv-dikotomien, slik den fremkommer i samtaler med studenter/ped.ledere
3. voksnes/pedagogers behov for anerkjennelse fra barna

respons på artikkel 4

Veileders respons førte til en følelse av at dette går ALDRI! Sånn er det hver gang jeg får respons på tekstene mine: jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å imøtekomme det som kreves av meg. Men etter et par dager med mer administrativt arbeid med teksten (inkl. opplæring i Ref.works: referansesystem) er jeg faktisk i gang med å klargjøre artikkelens fokus. Tror det handler om å utfordre forestillingen om at pedagoger har kontroll og at denne kontrollen er transparent og nøytral... Så ny tittel er: Re-thinking the idea of control in pedagogical practices.

Parallell jobbing

Nå jobber jeg samtidig med 5. artikkel og den sammenbindende teksten. I ogmed at jeg ennå ikke er ferdig med den 5. artikkelen, kan jeg endelig prøve å se hvordan den kan være med å aktualisere medvirknignsdiskusjonen i avhandlingen. Veien om Deleuze og Guattari har beveget meg litt bort fra hjemlig diskusjon om de yngste barnas medvirkning.

(Tim Walker)

Endelig kjennes det som jeg kan komme ut i den andre enden og ha noe på hjertet som angår denne diskusjonen. Absolutt en god følelse!